Tor håp og ærlighet

Kai Krogh jobbet innen krisepsykiatrien under den store HIV/Aids pandemien i California. For det mesta av tiden var han i San Fransisco. Mange unge mennesker som hadde blitt kastet ut hjemmefra, eller som hadde måtte rømme for å bevare seg selv, bosatte seg i byen. Levevilkårene var ofte usikre og farlige. De fleste av oss snudde ryggen til de syke, siden de fortjente å være syk!? Vi som er kristne hevdet til og med at sykdommen var en straff. Hvordan hjelper du noen til å holde fast i livet når det ikke er mulig å finne håp? Hvordan finner du selvbekreftelse når dine egne innvendige stemmer forteller deg at du er verdiløs? Hva skjer med ditt bilde av Gud når mennesker som hevder å kjenne Gud ikke bryr seg om menneskene du forsøker å redde? Kai Krogh snakker i denne episoden på en måte som kan gi oss alle større innsikt i våre egne liv og erfaringer. Det kan hende du må høre den flere ganger:)

"Eg e ein elendige kristen, så eg skjønar ikkje koffor du vil snakka me meg!?" Oddny Irene kom på besøk for å snakke om livet, selv om hun etter eget ord er en elendig kristen. Tro, tvil, håp, kamper, kreft, frykt, barn, mann, cellegift, Bibel, alfakurs, Tøsse, korona, Jesus, sosialisme, Mao og mye, mye mer. I et forsøk på å overholde smittevern blir opptaket gjort ved et kjøkkenbord. Utenfor er det store maskiner og mye styr, men Oddny og Tor Håkon glemmer alt rundt seg når de snakker. En umulig jobb å redigere alt sammen til en sammenhengende tråd, men vi er sikker på at du vil nyte samtalen og ha mye å tenke på etter å ha lyttet. Hele opptaket deles, så dette er en "live-sending":)

Hvis du ikke er vant med andakter kan dette være en god anledning til å bli kjent med konseptet. Tor Håkon har laget en andakt om håp for en bedre framtid. Kanskje du synes den blir for optimistisk? Kanskje den er for urealistisk? Kanskje det er akkurat de samme tankene som du selv bærer på? Andakt er fint! Særlig andakter som ikke gir deg svar, men som kan fungere som katalysatorer for det du allerede tenker på.

Hellige tekster har noen framtrendense særegenheter. Særlig den evnen de har til å bli din personlige historie er ganske fascinerende. Kanskje det er grunnen til at de har levd med oss i flere tusen år? Tor Håkon mener fortellingene er ment til å leses i fellesskap, for å skape samtale og ettertanke. Det er ikke fasitsvar vi skal se etter. Snarere tvert imot. Fasit svar ødelegger de hellige tekstene, fasiten stopper muligheten for at fortellingen blir DIN historie. Når en lignelse benyttes til å arrestere noen andre går vi selv glipp av hva den kan tilføre våre liv. 

Prosten i Fana prosti heter Kristin Litlere. Hun er blant de folkene du har lyst til å være med uten å ha noe spesielt å gjøre. Tor Håkon fikk besøke henne på kontoret. Levende lys, Kristus krans, bedende hender, kaffekanne og krus stor klar på bordet:) De snakker om mye, men mest om hva kirken er og hva fellesskapet med andre troende betyr. Kristin var sikker på at hun skulle bli prest allerede som 16-åring. Bli kjent med henne i denne episoden. Du vil ikke angre.

Tanker som var selvfølgelig for 3000 år siden kan være helt uaktuelle i dag, og holdninger som var opplest og vedtatt for bare 50 år siden kan oppfattes som fryktelige for oss. Betyr det også at noe som er hverdagslig for oss vil framstå barbarisk for våre barnebarn? Mest sannsynlig. Tor Håkon opplever kraftig kritikk og irettesettelser for tanker han mener er sunne, men hvordan kan han vurdere dette selv? Kan han stille seg objektivt på utsiden av sitt eget liv og vurdere sine egne holdninger? Kan han eventuelt be og få hjelp til å vurdere? Hva med dem som sender sinte meldinger? De ber også, og tenker at deres meninger er gode. 

Midt i alle de grusomme fortellingene om etnisk rensing, brutale overgrep, krig og elendighet finner vi en historie om vennskap. Tor Håkon har mange ganger lurt på hvorfor denne lille boken ble plassert akkurat der. Den fungerer kanskje som en pause, og minner oss om at midt i krisen finnes vennskap. Noen mennesker går sammen med deg når det er aller mørkest.

Hvert fall én av de mest makabre historiene. Handlingen i kapitlene Tor Håkon leser fra er full av ondskap og smerte. Burde definitivt ikke være tilstede i hellige skrifter!! Kanskje de har blitt med ved en feil? Eller kan de være med for å lære hvor elendige vi kan være når vi tror Gud er på vårt lag? Eller kanskje det ikke er noen mening i fortellingene i det hele tatt?? Flere slike episoder håper vi ikke på. 

Denne episoden er mørk. De første jentene vi blir kjent med i Bibelen lever i et samfunn der jenter blir sett på som eiendom. Den underlegne plassen jenter har fått i historien er ofte begrunnet i disse hellige tekstene. Tor Håkon mener det er feil bruk av fortellingene. Han ser sammenhenger med hvordan svarte i USA har blitt tvunget til å godta dårligere levekår, og forundres over hvordan vi som er kristne kan ta kred for menneskerettigheter når vi i dag kjemper mot like rettigheter for minoriteter. Kari Veiteberg sin bok "Evas døtre" er på 105 sider, og da har hun skrevet om alle kvinner i Bibelen. Hvor mange sider ville boken blitt dersom hun omtalte alle menn i Bibelen like grundig? 

De aller fleste fortellingene om jenter i Bibelen vil i det moderne norske samfunnet bli sett på som sørgelige skrekk scenarier. Likestilling og likeverd er helt fremmede ord i de gamle tekstene. Før vi går nærmere inn på fortellingene vil Tor Håkon se snakke om begrepet Guds ord som han mener har hindret oss i å forstå Bibelen. Denne episoden er grunnlaget for en serie om jenter i Bibelen som blir presenter i Tor håp og ærlighet podcasten denne vinteren.